Kva Liv Hilda gjer paa...

Detta aaret gaar eg pa Hald Internasjonale Senter der eg gaar paa linja Team Nettverk. No har eg byrja praksisperioden min og vil proeve aa fortelje litt om kva eg gjer her. Det hadde vore koseleg aa ha faatt litt meldinger paa kva som kan verte betre eller berre ei helsing.

fredag, januar 20, 2006

her gaar det jamman meg fort du...

Fyrst av alt maa eg seie at eg har sitte her i ti minutt og venta paa aa faa kome inn paa bloggen. Saa eg er temmeleg lei det. Men nok om den saka.
No er me endeleg kome til Fandriana og mott Ingunn og Tonje. Det er her me skal ha basen vaar dei neste maanadana. Ein liten landsby, som me enno ikkje har utforska heilt. Men noko er i alla fall sikkert; dei bruker HIB (les: hull i bakken) som do. Av andre ting eg har merka meg er mellom anna sterk sol, mykje latter og synging kl 05.00 om morgonen. Men det gjer ikkje saa mykje, for me staar opp i halv seks/seks tida uansett.
Det me skal gjere her, er aa undervise engelsk paa laerarskulen og jobbe paa ein forskule. Mykje av tida gaar med til aa lage mat (les:ris). Ein maa lage seg paa omlag to timar baade for lunsj og kveldsmat. Frukosten lagar me paa norsk vis. Me bakar tebriks, som er overraskande gode til meg aa vere.
Naar det gjeld kulturen er den saa annleis som han kan faa vere. Det er i alle fall intrykket mitt. Gassarane har ein heilt anna maate aa vere direkte paa enn det eg er vandt med. Til dome: noko av det fyrste eg fekk hoyre, var at eg var hog, kjempehog. Og i gaar var det ei som kom til meg, strekte armane ut saa langt ho kunne og peika paa meg medan ho lo. Ho meinte at eg var tjukk. Fyrst tenkte eg at eg skulle peike attende og vise ho at ho var minst like tynn som eg var tjukk. Men eg tok meg i det, og tenkte at det er jo ho som er paa heimebane. Og seinare klarte eg aa le av det heile. Utruleg kva eg klarer aa vende meg til.
Det er ikkje til aa kome ifraa at eg saknar Brasil, og av og til Noreg. Men etter ei dryg veke paa denna oya, har eg faatt eit lysare syn paa aa vere her. Det er mykje aa gjere og mykje aa sjaa. Og sjolv om det er litt rart, saa vert eg fakta meir eller mindre komfortabel med at menneska ropar "vasa" etter meg og stirrar.
Saa nokre ting eg maa nemne; Ragnhild vart 21 aar 17. januar. Gratulerer! Trur det er denna helga det er reunion paa sufh. Skulle gjerne ha vore der. Saa om nokre av dykk (hehe, dykk/dykking) les detta, maa dykk helse til alle og ha ei super helg. snufs...
Saa haaper eg at alle hugsar bursdagen min 14. februar. Ikkje det at det er saa lett aa faa tak i meg, men...
Sidan detta er ein internettkafe med begrensa kapasitet, er det ikkje mogleg for meg aa leggje ut bilete. Men det kjem!
Vil ynskje dykk alle Guds velsigning! Det har vore godt aa kjenne Ham no siste veka. Og opplevd at Han leggjer ting til rette for meg.

God og sveitt klem fraa Aina (for Liv paa gassisk er aina)

Den positive lov

Tenk positive tanker
si positive ord
gjor positive handlinger
og det positive gror

(denna hang paa doen hjaa Eva og Jan Erik for omlag aatte aar sidan. Daa Guro og eg vitja dei. Alt kjem til nytte ein vakker dag...)

fredag, januar 13, 2006

endeleg paa... ... .... Madagaskar

Ja, endeleg er me i eit nytt land. Om ikkje nett Brasil, saa er det ikkje saa aller verst detta heller. Me har verte godt mottatt, av gassare, brasilianare og nordmenn. No er me i hovudstaden for nokre dagar, foer me skal reise til Fandrina. Eg har allereie faatt ein heil del inntrykk. Berre siste timen har eg sett omlag 12 ungar som eg vil ta med meg heim... Ikkje lett aa oversjaa dei naar dei kjem og spoer etter pengar (eller noko anna som eg ikkje forstaar). Faar foelinga av at foreldra deira spelar paa samvitet mitt, og det skal vere sikkert at det virkar.
Det er i det heile tatt heilt annleis her enn i Noreg og Brasil. Eg faar verkeleg sjaa fattigdom, men allikavel er menneska her utruleg blide. No veit ikkje eg om det er paa grunn av at eg er kvit, eller fordi eg har pengar, eller at dei berre er slik. Men det er artig aa verte ropt etter, saa lenge dei ikkje henger etter meg nedover heile gata. Noko nokre har ein tendens til aa gjere.
Eg har opptil fleire gonger foelt meg dum og flau her. Ikkje fordi eg har gjort noko dumt, men fordi eg er vasa. Det vil seie kvit/utlending. Vasaer er visstnok franske og har mykje penger. Noko som betyr at dei trur eg pratar fransk og er "stinn av gryn". Eg vil ikkje verte sett paa som rik! Det virkar som om me er saa mykje betre berre fordi me er rikare materielt sett, men eg ynskjer aa tenkje annleis enn det.
Sjoelv om ikkje aaret mitt vart i Brasil, trur eg eg faar vel saa mange inntrykk her. Eg skal jo trass alt attende til Brasil ein gong, saa eg faar berre nyte aa vere her paa Madagaskar no.
Eg vil og anbefale alle aa reise litt, faa litt stoerre perspektiv paa ting. Det er utruleg kva ein oppdagar om seg sjoelv og andre ved aa moete andre kulturar.
Til sist vil eg ynskje dykk alle (u)lukke til med fredag trettande... Ikkje det at eg er overtruisk, men det er mange her paa Madagaskar. Saa eg faar vel sette meg litt inn i kulturen.
Trur Gud har ein plan med opphaldet mitt her, og Han har ein plan for deg og!
Veloma!

mandag, januar 09, 2006

klar for eit nytt land


Ja, no har eg vore heime i to månader og har dei siste vekene vore skikkeleg klar for å kome meg ut att. Så for ei veke sidan fekk me endeleg beskjed;me hadde nesten fått visum til Brasil, me mangla berre eit dokument. Og så var det å få tak i detta då. Ikkje så lett, rettare sagt ikkje mogleg. Så då var det berre å hive seg rundt og innstille seg på eit nytt land. det vart madagaskar, noko som kan verte ei utfordring for meg. Litt hardt å svelgje at eg ikkje skal til Brasil, men trur det vert bra på madagaskar. me skal vere der saman med to andre frå Hald. Og satsar på at dei kan gje oss ei lita innføring og hjelpe oss med det me måtte lure på. For det vert heilt sikkert ein heil del spm er nytt og ukjend.
Reisa byrjar i morgon tidleg kl 0640, tidleg nok det. Eg tek tog til drammen, så tog til oslo, fly til paris, overnattar der ei natt og så fly til madagaskar. Litt av ein tur. men me er jo vande med å reise.
No er det ikkje sikkert eg får blogga så ofte som eg gjorde i Brasil, for eg veit ikkje heilt korleis det er med internett og slikt der. i det heile tatt veit eg lite om Madagaskar. Men har ein heil del eg kan lese på turen.
Detta vert spanande, og ikkje heilt slik eg hadde tenkt meg detta året. men det er nok ein plan med det heile. Om ikkje eg kan sjå det no, så ser eg det vel i ettertid.
Ynskjer dykk alle eit godt, nytt, velsigna år!
Beste helsing frå Liv Hilda

klar for eit nytt land