Kva Liv Hilda gjer paa...

Detta aaret gaar eg pa Hald Internasjonale Senter der eg gaar paa linja Team Nettverk. No har eg byrja praksisperioden min og vil proeve aa fortelje litt om kva eg gjer her. Det hadde vore koseleg aa ha faatt litt meldinger paa kva som kan verte betre eller berre ei helsing.

søndag, februar 19, 2006

Takk for sist!

Etter å ha vært en drøy uke i Morondava, tok vi med oss alle haldstudentene til Fandriana. Og til litt mer normal temperatur. Puhhh! Det var utrolig koselig å komme tilbake til til studentene ved SFM. Vi ble ønsket godt velkommen, og hele uka var de interessert i hva vi gjorde og hvor de andre vasaen var.
Den første helga var vi på tur til en landsby, tre timers gange fra Fandriana. Vi gikk i stekende sol, men hadde det koselig og sang mens vi gikk. Da vi kom fram ble det en lang pause, for bålet måtte tennes og risen kokes. Deretter var det fotballkamp mellom et lokalt lag og et lag fra SFM. Men for meg som ikke er veldig sprek i fotball, var det mye gøyere å sitte sammen med barna. De er så åpne, så plutselig hadde jeg en sittende på fanget som satt og koste med håret mitt. Og kameraer er de helt oppslukte i. "Film meg! Ta bilde av meg!", skriker de. Så det kan bli interessant å komme hjem og se på filmen og bildene. Ekte afrikaunger med ekte glede!
Om ettermiddagen spiste vi ris igjen. Og så var det et opplegg for studentene, og de lokale ungdommene. Vi hadde samtalegrupper om HIV/aids. Og etterpå skulle vi kose oss. Derfor fikk vi brus! Da ble det stemning. I tillegg til alt dette opplegget skulle de vise film og ha underholdning. Men da klokka var 21.11. var det tid for oss vasaer å gå og legge oss på stråmattene våre. For neste morgen var det tidlig opp for å spise ris, gå i kirka og så gå i tre og en halv time hjem igjen.
Solbrente og fine kom vi tilbake til Fandriana søndag kveld. Og trengte hele mandagen på å komme oss til hektene igjen.
Tirsdag var det valentinesday og bursdagen min. Det startet med at jeg skulle ha engelskundervisning, og at studentene sang for meg. Utrolig koselig. Senere på dagen bakte vi sjokoladekake. Det er ikke alltid like lett når man ikke vet helt hvordan ingrediensene funker. Så det ble litt-brent-sjokoladekake-med-smeltede-seigmenn. Mmmm... Det var litt rart å ha bursdag så langt hjemmefra, og uten ¨å ha dekning på mobilen. Snufs... Men men. Neste dag fikk jeg forresten gave fra ei av studenten. Det var en brus, en sjokolade og ei kjekspakke. Jeg ble nesten litt rørt, for jeg vet at hun ikke akkurat har mye penger.
Nå er vi i Antsirabe på MM. Vi som haldåringer har ansvar for barne- og ungdomsprogrammet. Så i morgen skal vi begynne å lage gipsmasker. Jeg gleder meg vilt, og håper å få lage ei til meg selv også.
Har hørt at det er ekstremt mye snø hjemme nå, men her er det varmt og mye sol. Så jeg håper dere koser dere i snøhulene deres. Og husk: bruk skjerf, lue og votter, så slipper dere å bli forkjølte.

Gud er god. Han lever! ÅÅ, Gud er god. Han elsker meg! Ye, ye, ye.